Følg oss på Facebook og Instagram

Instagram: Kongsberglista_Official

© 2012 KONGSBERGLISTA

KONGSBERGLISTA - programmet 2015 - 2019

KONGSBERG SYKEHUS
- kampen om Kongsberg Sykehus er ikke over!
 
  • Vi vil tilbakeføre de to fagområdene som Vestre Viken fjernet for et par år siden – kirurger og røntgenleger i vakt. Det er ingen grunn til at befolkningen (og hytteturistene) skal ha et dårligere tilbud enn ved Ringerike sykehus. Kongsbergs næringsliv forventer at sykehuset har en beredskap og en standard som er minst på høyde med hva Ringerike har. Vi vil arbeide for dette målet gjennom politisk samarbeid med andre partier og med næringslivet.

HELSE OG SOSIAL
Helse- og sosialtilbudene/oppgavene skal i størst mulig grad skjermes i de økonomiske disposisjonene som den økonomiske situasjonen krever.
 
  • Kommunenes innbyggere skal være trygge på at de som trenger det, kan forvente seg gode omsorgstilbud.

  • Vi vil at Kongsberg Kommunes innsats spesielt tilpasses behovene til kommunens innbyggere og ikke til generell norsk statistikk.

  • Vi vil styrke et lavterskel psykiatrisk helsevern gjennom økt kommunalt innsats i aktivt samarbeid med frivilligheten.

 

EN HELHETLIG BYUTVIKLING SOM BEVARER KONGSBERGPREGET
Vi vil arbeide for å realisere en ny helhetlig byutviklingsplan med utgangspunkt i den som ble vedtatt i Formannskapet i 2012, gjennom slagordet ”forandre for å bevare” og i pakt med meningene til det store flertallet av byens innbyggere. Mye skade har skjedd.

 

 Omkamp om Sentrumsplanen

  • Vi trekker i nødbremsen og vil ha omkamp om Sentrumsplanen. Den vedtatte sentrumsplanen har ført til betydelig misnøye med kommunens inngrep i private og i vernede områder. Vi vil derfor bidra til en ny sentrumsplan i tråd med befolkningens ønsker og i henhold til vernebestemmelsene for Kongsberg.

  • Vi sier et rungende nei til et KKP2 på Flåtaløkka og Lågalandet.

 

En vakrere by

Kongsberg har et potensiale til å bli en av Norges vakreste byer med fossen og elva midt i sentrum.

  • Vi vil ha økt fokus på estetikk og arkitektonisk utforming i det offentlige rom som viser respekt for byens historie, særpreg og lokale byggeskikk.

  • Vi vil at Kongsberg får egen byantikvar, at de offentlige rommene forskjønnes og at ikke minst uteområdene og anleggene som kommunen har ansvar for holdes vedlike og stelles.

  • Vi vil at en stripe langs Lågalandet og øyene fra fløtningstiden skal utvikles parkmessig i en familievennlig retning, med benker, grillplasser og lekeplasser og gangveier, som også kan tilpasses som trimløyper.

  • Vi ønsker at innfartsveiene til Kongsberg skal vies spesiell oppmerksomhet og vil gå imot at nærliggende arealer legges ut til næringsvirksomhet som gir et lite innbydende velkommen-til-Kongsberg signal.

  • Vi vil erstatte dagens billige "velkommen" blikkskilt med noe som gir et solid kvalitetsuttrykk i tråd med byens status som et av Europas viktigste industrielle sentra.

  • Vi ser frem til en spennende utvikling av Sildetomta iht. vernebestemmelser og vedtatte byggehøyder, til beste for økt interesse for Kongsberg by.

 

Vestsiden

Vi vil vie Vestsiden spesiell oppmerksomhet, og vil at den utvikles slik at dens kulturhistoriske egenart beholdes og forsterkes, gitt den utfordring som KKP skaper.

  • Vestsiden ungdomsskole skal bevares, fornyes og utvides.

  • Vi vil arbeide for at Fredheim skole kan ivareta kommunens behov for nye kontorarbeidsplasser.

  • Vi ønsker fortsatt utvikling av nye boenheter på arealer som kan fornyes rundt og nær Nytorget. Flere bosatte skaper aktivitet.

  • Tilgjengeligheten til Vestsiden både for byens egne innbyggere og tilreisende turister må vies betydelig oppmerksomhet. En forutsetning for å opprettholde og stimulere forretningsdriften i og rundt Nytorget er å opprettholde gratis korttidsparkering.

TA HELE KOMMUNEN I BRUK
Vi ønsker å ta hele vår langstrakte kommune i bruk, ikke kun i Kongsberg by, og utvikle den til en familievennlig kommune
 
  • Vi vil arbeide for økt satsing på boligbygging og næringsutvikling i hele kommunen. Økt satsing på boligbygging også i distriktene gir lavere tomtekostnader enn i sentrum, noe som er viktig for unge familier. Boligutvikling i f.eks. Jondalen, Saggrenda, Efteløt og Hvittingfoss utenfor byen kan muliggjøre at enkelte kan få realisert drømmen om større tomter for dem som måtte være lei av et hektisk byliv

  • Vi vil dessuten omregulere Berg/Heistadmoen-området med sikte på å stimulere til økt boligbygging.

  • Vi vil opprettholde dagens desentraliserte skolestruktur. Nærhet til skoler ansees dessuten som en forutsetning for å kunne få gjennomført boligbygging utenfor bykjernen, det er selve "limet" i lokalsamfunnene.

  • Vi vil formalisere kommunens samarbeid med distriktene gjennom grendeutvalgene.

  • Vi vil utvide, effektivisere og forsterke det kollektive transporttilbudet i hele kommunen.

SKOLE
Kongsberg er et godt sted å vokse opp for barn og ungdom. Vi vil arbeide for at dette skal bestå og bli enda bedre.

 

  • Vi vil opprettholde dagens desentraliserte skolestruktur, da vi anser at kravet om en nærskole både er til barnas og fellesskapets beste.

  • Vi vil arbeide for økt satsning på realfag og støtter initiativet som allerede er iverksatt.

  • Vi vil ha et spesielt fokus på at ingeniørutdanningen ved høgskolen forblir og utvides i Kongsberg. På grunn av de manglende mulighetene for utvidelser ved KKP-bygget, samt signaler fra regjeringshold om at man ønsker å redusere antall studiesteder, kan byen på sikt oppleve at "campus Kongsberg" legges ned. Det må ikke skje i byen med Bergseminaret som ved opprettelsen i 1757 var Europas første institusjon for høyere utdannelse i bergteknikk og regnes blant verdens første tekniske læresteder.

  • Å sørge for gode og trygge barnehager og en god grunnskole er blant kommunens aller viktigste oppgaver, da de bidrar til å fremme helhet og sammenheng i barns utviklings- og utdanningsløp. Vi vil igangsette en undersøkelse for å se om kommunen har en tilfredsstillende lærertetthet og kompetanse i så vel barnehager som skoler. 

  • Vi vil at Kongsberg kommune skal søke om statlige midler til å gjennomføre et prosjekt for innføring av et ordentlig skolemåltid, med det formål å se om et velkomponert måltid vil bedre helsen og øke læringsutbyttet.

  • Vi vil likeledes at det skal søkes om statlige midler for å innføre en time med gymnastikk daglig for skoleelever mellom 6 og 19 år for å vurdere om det oppnås helsemessige effekter.

ØKONOMI
Kongsberg kommune vil stå overfor betydelig økonomiske utfordringer i mange år fremover, hvorav mye skyldes KKP-prosjektet.
 
  • Vi vil arbeide for at å øke profesjonalismen og kompetansen for de som utarbeider saksgrunnlag og som tar beslutninger som medfører store økonomiske forpliktelser for kommunen.

  • Vi vil endre kommunens budsjettpraksis for å få bedre sammenheng mellom oppgaver og ressursbruk.

  • Vi vil arbeide for ansvarlighet i den økonomiske politikken og for at Kongsberg ikke havner på ROBEK-lista. Det krever både streng prioritering av oppgaver og tett oppfølging.

  • Eiendomsskatten skal ikke økes i perioden 2015 – 2019.

  • Det såkalte vitensenteret Exploria har vært utredet i 10 år uten at innholdet er definert eller konkretisert og er kun blitt et pengesluk. Vi vil at prosjektet skal avvikles.

  • KKP Eiendom, som har bygget KKP eies 60 % av Bolten Eiendom og 40 % av Kongsberg kommune. Vi vil at kommunen umiddelbart etter valget går i forhandlinger med eieren av Bolten Eiendom AS for å nedlegge all driftsaktivitet i KKP Eiendom AS og overføre forvaltningen og driften av KKP-bygget og Musikkteateret til Kongsberg kommunale eiendom. Vi antar at det vil spare Kongsberg kommune for flere millioner kroner årlig.

 

BEDRET INFRASTRUKTUR
Det skal være enkelt og lett å komme til og fra Kongsberg, enten med egen bil eller ved bruk av kollektivtransport. Da det er mange i Kongsberg som reiser mye både privat og i jobbsammenheng, samt at det ukentlig kommer svært mange tilreisende i form av kunder, samarbeidspartnere og andre gjester, så er det viktig at det er god tilgjengelighet gjennom en godt utbygget infrastruktur.
 
  • Vi vil arbeide for at togstrekningen Drammen-Kongsberg kommer inn på InterCity-nettet, og med mulighet for Flytoget til Kongsberg. Vi støtter lanseringen av Kongsbergbanen.

  • Vi vil arbeide for togstopp ved Gomsrud og at Skollenborg stasjon igjen blir tatt i bruk. I dag reiser mange av de som bor i Sandsvær til stasjonen på Darbu.

  • Vi vil at Kongsberg kommune skal melde seg ut av Buskerudbyen, da vi anser at dette samarbeidet ikke er tjenlig for Kongsbergs interesser, fordi det vil medføre en enda sterkere sentralisering mot Stor-Oslo. Kongsberg vil bli mindre tilgjengelig, ikke minst for dem som er helt avhengig av bilen som transportmiddel. Det gjelder også internt i vår langstrakte kommune.

  • Vi vil arbeide for ny bruforbindelse over Lågen nord i byen som binder Raumyr og Skavangerområdet sammen.

REALISTISK OG GOD MILJØ- OG TRANSPORTPOLITIKK
Vi ønsker et kollektivtrafikk/busstilbud som best tjener Kongsbergs innbyggere, ikke bare i og omkring Kongsberg by, men i hele vår langstrakte kommune.

 

  • Vi vil spørre Kongsbergs innbyggere om hva de ønsker i en analyse av dagens tilbud og priser med sikte på å få flere til å benytte seg av busstilbudene, som kan inkludere minibusser.

  • Vi vil jobbe for gode parkeringsforhold på de kommunale parkeringsplassene i sentrum og som skal være gratis korttidsparkering.

KULTUR

Kongsberg kommune har et rikt og mangfoldig kulturliv som fortjener kommunal bistand. Driften av Musikkteateret og kinoen vil imidlertid legge beslag på en stor del av Kultur- og velferdstjenestens budsjetter i mange år fremover.

 

  • Det krever at hele den nåværende kulturetaten, leieforhold og dens oppgaver må gjennomgås og drøftes med tanke på innsparinger, slik at spesielt det frivillige kulturlivet ikke rammes negativt.

  • Inkludert i dette arbeidet er en vurdering av kommunalt kjøp av Musikkteateret.

  • Vi vil så langt det er mulig støtte opp om det store engasjementet som kommunens idrettslag legger for dagen.

  • Vi vil at det utarbeides en plan for å oppgradere friidrettsbanen i Idrettsparken. Den er fortsatt en grusbane som ikke lenger holder mål.

  • Vi vil gå inn for at Kongsberghallen i større grad kan benyttes av skolene.

 
STYRKET SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN, MUSEENE OG NÆRINGSLIVET

Potensialet som Kongsberg har som turistby er på langt nær utnyttet. Byens 400-årige historie fra å være en gruveby til dagens internasjonalt orienterte high-tech industriby er enestående, ikke bare i norsk sammenheng, men også sett i europeisk målestokk.  Gruveåsen, byens historie og museene er med rette noe som byens innbyggere er stolte av.

 

  • Vi vil arbeide for et langt sterkere samarbeid mellom museene i byen, kommunen og næringslivet slik at vi sammen kan utvikle Kongsberg som en attraktiv by, både for innbyggerne og spesielt for turister og tilreisende gjennom hele året.

  • Vi vil arbeide for at Bergverksmuseet får realisert sine visjoner om et nytt, stort museumsbygg og at kommunen støtter det den kan for å få dette til.

  • Vi vil, i samarbeide med museene, arbeide for at gruveåsen og alle anleggene fra sølvverkets tid gjøres mer tilgjengelig for turister og besøkende og at skilting og informasjon blir bedre.

  • Kongsberg særpreg må bevares og forsterkes.

  • Vi vil arbeide for at Kongsberg som turistmål blir bedre kjent, og at turistkontoret oppgraderes og får en bedre plassering.

 
NÆRINGSLIVET

Kongsberg kommune kan best legge til rette for økt næringsutvikling gjennom sterkt å bidra til

 

  • gode skoletilbud

  • at Kongsberg Sykehus består som et fullverdig sykehus

  • en boligutvikling som gir gode oppvekst vilkår

  • å utvikle Kongsberg til attraktiv kommune med familievennlige opplevelser. Bevaring av Kongsbergs særpreg og småbyens kvaliteter er viktige elementer i dette arbeidet.

  • regulering av nye næringsarealer

 
KOMMUNEREFORMEN

Vi mener at Kongsberg er en god kommune og vi vil stille som krav til en mulig kommunesammenslåing at den skal styrke lokaldemokratiet og gi bedre tjenester til kommunens innbyggerne ut fra klare forhåndsbestemte kriterier. I den sammenheng må det også på forhånd klarlegges om en ny fordeling av oppgaver mellom stat og kommune skal innføres. Hvis det eventuelt forhandles frem aktuelle alternativer for en ny kommunestruktur, skal kommunens innbyggere avgjøre spørsmålet gjennom en folkeavstemning.

Overskrift 1

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now